onsdag 2. mars 2016

Kilder fra andre verdenskrig i Norge

For å male et bilde av Norges tilstand under andre verdenskrig så ser vi på fem kilder, som består av både bilder, kart og lydopptak.


Den første kilden vi har er en slags plakat. Dette er en primærkilde som har avbildet en soldat og en falmet viking i bakgrunnen. Plakaten kan vi se på som en beretning. I plakaten står det «Kjemp for Norge- Meld deg i Stortingsgata 12 Oslo.» Dette kan virke som en slags kampanje for å verve norske menn til å kjempe for Norge under krigen. Ut ifra plakaten kan vi tolke oss frem til at norske mannfolk kan virke tvilende til å verve seg til tjeneste.
Et virkemiddel de bruker for å få frem nasjonalfølelsen hos norske menn er at det er avbildet en viking i bakgrunnen.


Den andre kilden vi har klart å redde er en stor plakat med bilder. Kilden er en primærkilde og er en beretning som inneholder både tekst og bilder. Bildene tar for seg produksjon av våpen og fartøy for «de kjempende hærer i østen». I plakaten er det også en del skrift som beskriver hva som skjer i bildet eller hva som er avbildet. En ting som går igjen i teksten er bruken av ordet båndfabrikasjon(masseproduksjon). Dette er på grunn av den effektiviserte industrikulturen.

I teksten blir det nevnt Tyskland og Sovjet som to parter. I teksten står det om Tysklands overlegenhet i luften, noe som tyder på en partisk støtte til det tyske forsvaret. I teksten ved siden av flyfoto av bomber som faller, står det «Her, resultatet: sovjetarmeens forbindelsesveier og støttepunkter blir smadret.»

Den tredje kilden er også en plakat der vi ser en soldat og en mann med nordiske trekk, mest sannsynlig en nordmann. Plakaten defineres som en talende primærkilde. Soldaten til venstre bruker samme hjelm som soldaten i den første kilden. I teksten øverst står det «Med Waffen-SS og den norske legion mot den felles fiende.» SS som det står i teksten er også trykket på hjelmen til soldaten i denne plakaten og den første.
Waffen er tysk for våpen, så vi kan regne med at soldatene er tyske.
«Mot bolsjevismen» kan sees på som et slagord for å danne en felles fiende, altså kommunismen. Tidligere i teksten er det nevnt at Tyskland og Sovjet er fiender, og man kan dermed dra en sammenheng til at Norge også er imot Sovjet.

Fjerde kilden er en radiosending fra 1.februar 1945. Denne kilden kan kategoriseres som en andrehåndsberetning og en primærkilde. Mannen som snakker i sendingen har fått rapportert om det som har skjedd.
I sendingen blir det oppgitt at amerikanske styrker går mot Tyskland, britiske bombefly har angrepet fronten og at det er evakuering av Sørøya i Vest-Finnmark. Det virker som at store land som Amerika og Storbritannia er i allianse som kjemper mot Tyskland.
Reporteren lister opp en rekke rare utsagn i slutten av radiosendinga, dette kan tyde på at informasjon må dekkes til, og at Norge mulig er okkupert.

Den siste kilden er ett verdenskart som viser parter under andre verdenskrig. Denne kilden kan sees på som en normativ kilde fordi de allierte landene kan for alt vi vet ha gått utenfor alliansen og gjort ting som bryter lover de er bundet til å holde.
De gule landene som er i en allianse er Tyskland, Italia, Japan, Ungarn, Romania og Bulgaria.
De grønne landene har stormakter som USA, Storbritannia, Frankrike, Sovjet, Belgia, Kina og flere store land.
(http://www.mapsofworld.com/world-maps/world-war-ii-map.html)

Det vi kan tolke ut ifra dette kartet, er at de gule landene er i mindretall, og ligger svært nærme hverandre (med unntak av Japan). Dette kan tyde på at de har blitt omringet av de større landene som er i allianse.


Som konklusjon kan vi si at det virket som Norge var okkupert under andre verdenskrig, da av Tyskland. Dette kan vi si på grunnlag av den merkelige oppførselen til reporteren fra radio, de avbildete tyske soldatene på plakatene, og den aggressive måten å få menn til å verve seg. Kan også konkludere at de to argeste fiendene i krigen var Tyskland og Sovjet utifra plakaten med «Mot bolsjevismen.»

1 kommentar:

  1. Du skriver nøkternt og godt her, og trekker ikke spekulasjonene for langt. Når det er sagt kunne du godt brukt litt mer plass før konklusjonen på å se på helhetsbildet kildene tegner. Noe ujevn avsnittsstruktur, ellers mye bra!

    SvarSlett

Kommenter her